Bellman

 I mars i fjor ble Bellman sparka i bakbeinet, og fikk knust griffelbeinet. Vi brukte lang, lang tid på å trene han opp igjen, og i april/mai begynte han å bli brukt litt på banen igjen. Dessverre tålte ikke beinet hans dette. 5 september, på kvelden, fikk denne fantastiske hesten forlate oss. Vår veterinær Espen kom og gjorde den tunge jobben det er å avslutte et liv.

Bellman sov med hodet i fanget mitt da han var en time gammel. Fantastiske, snille, vakre, gode Bellman trakk sitt siste sukk med hodet i fanget mitt. Jeg la roser over han og rundt han, og tente lykter rundt han. Ingen hest har hatt så stort og godt hjerte som Bellman. Han har rørt alle med sitt varme, gode vesen.

Jeg savner ham veldig.

Sara